søndag 27. mai 2012

Diktet.

 Siden den dagen min kusine Guro leste "Ord over grind" i sitt bryllup
har jeg kunnet diktet utenat.
Og stadig betyr det mer.

Noe vil jeg ha for meg selv.
Jeg har en grind som ingen slipper innenfor.
Av og til lurer jeg på om jeg slipper inn selv.
Men uansett,
om grinda er åpen eller låst med hengelås...

...jeg er så heldig
at jeg alltid har noen som
kjem over knatrande grus
og smiler glad!


Ord over grind

 Du går fram til mi inste grind,
og eg går óg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.



LYKKEN ER TILBAKE!!!!





1 kommentar:

  1. Sånn er det! Fine, fine diktet.
    Så herlig at lykken er tilbake, den er på vei her også, tror jeg. :)

    SvarSlett