Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete,

og alle tre så het de Bukken Bruse. På veien var det ei bru over en foss,

og under den brua bodde det et stort, fælt troll med øyne som

tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft!

Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over brua.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i brua.

«Hvem er det som tripper på mi bru?» skrek trollet.

«Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters og gjøre meg fet,» sa bukken, den var så fin i

målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet.

«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Vent bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse.

Han er mye større!»

«Ja, greit,» sa trollet.

Etter en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse

og skulle over brua.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i brua.

«Hvem er det som tripper på mi bru?» skrek

trollet.

«Å, det er den mellomste Bukken Bruse som

skal til seters og gjøre seg fet,» sa bukken. Den var

ikke like fin i målet, den.

«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet.

«Å nei, ta ikke meg, men vent litt, så kommer den

store Bukken Bruse. Han er mye, mye større!»

«Ja, greit, da» sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i brua. Den store Bukken Bruse var så tung at brua

både knaket og braket under den!

«Hvem er det som tramper på mi bru?» skrek trollet.

«Det er den store Bukken Bruse,» sa bukken, den var grov i målet, den!

«Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet.

Ja, kom, du! Jeg har to spjut,

med dem skal jeg stinge dine øyne ut!

Jeg har to store kampestene,

med dem skal jeg knuse både marg og bene!

sa bukken. Og så fløy den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både

marg og bein og stanget ham utfor fossen. Og så gikk den til seters.

Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå

hjem igjen. Og er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå.

Og snipp, snapp, snute, her er det eventyret ute.